Plan to be surprised!

When we grow up, we're all asked, and eventually expected to have a plan for our life. "What do you want to do/ become when you are grown-up?" is a fairly common question. But what we all find out when we do grow up, is that our life never will go according to our plan. So maybe, the best thing to do to prepare for our life, isn't to make plans at all, but just to plan to be surprised??
Also, when you choose to give your life to Christ, and to let him be in charge of your life - then you are definitely heading for a surprise! God never called anyone to a boring, safe, "happy-all-the-time" life. He called us to go out to the world and make the world his sons and daugthers! He said that if we throd on snakes, or drank poison, it wouldn't hurt us. That if we laid our hands on the sick, then they would be healed. Does this sound boring and safe to you? Does it sound anything like what you planned, hoped and dreamed for when you were a kid?

The last half year, I have discovered more than anytime before, that God has really called me to an adventure. I'm not quite sure how it will be yet, I'm still at the beginning - but I do know that it will be exciting. It is not what I planned and dreamed for when I was a kid, but it is what I'm planning and reaming about today. And that's the thing. When God calls you to do something, he won't force you to do it against your own will. He will simply give you time to start liking it, and dreaming for it yourself. He will give you the passion for the task!

Now, as you might understand, there has been some changes in my life the last months. Life hasn't been all good and happy-all-the-time, but I have experienced that God can take even the crappy moments, and use them to the good. Sometimes he turns your life up-side-down, just to get you where he wants you. I have a feeling that that's what He have done to me and my life this spring.

As for now, I won't be returning to school come fall. I have taken one year off, which I never ever imagined myself do. I will be going back, but first I will have one year to do other things. One of the things I will do, is to lead the teenclub in Betel. Scary, yes, easy, no. But I need the challenge, I like it, and I believe I will thrive on it. I hope I will thrive on it. Also, I will be taking a leadership course over some weekends. And of course, a lot of other things, hang out with friends, work some, maybe travel a bit.. The thing is, that all of this, is just the preparation for what is to come for. This is just the hill, not the mountain. And one day I will climb the mountain, you be sure! And when I am standing on the top, I'll make sure I'll wave to you... Hope you're standing on your own top!

no e det lenge siden forrige oppdatering ser eg.. og lengre skal det bli.. ;) for dei som tenkte at no kom endelig et nytt innlegg om korleis mitt liv er, så må de lese mest mellom linjene..

fram til livet mitt byr på mindre kompliserte, meir allmenn-interessante ting, blir bloggen midlertidig nedlagt, i alle fall kjem det ikkje nye innlegg..

ha ein fin dag! og må Gud ver med deg!

vakkert...

Livet er godt! Tenk kor fantastisk Gud har skapt at sammen.. Hele naturen priser sin skaper. Vi trenger bare å se rundt oss for å se Ham. Han stråler gjennom hele skaperverket. Faktisk skjønner eg alle som opp gjennom tidene har tilbedt solen og fjellene og resten av naturen. Det er så storslått at vi mennesker virker som ingenting i sammenligning. Det de ikke har forstått, er at skaperverket er bare en liten avglans i forhold til Skaperen. Elohim. Gud, den alltilstrekkelige nærings og livgiveren. Kun Han kan gi liv. Kun Han kan i næring. Kun Han er verd all lov og pris. Og tenk at midt imellom alt det andre vakre han skapte, så er vi skapt i Hans bilde, skapt for å reflektere Hans skjønnhet og makt. Kunne vi bare være bedre bilder. Naturen er nydelig, men vi mennesker ødelegger den for penger. Vi mennesker overkjører alle andre skapninger i vår øken etter lykke, penger, makt.. Vi har forvrengt det vakre Gud skapte.

Heldigvis finnes det vakre fremdeles. Åpne opp øynene og se etter Gud, så vil Han vise seg i skaperverket sitt. Kanskje i en blomst, kanskje i en solnedgang, kanskje i et barns øyne. Eller kanskje Han vil vise seg gjennom en venn, en klem, en sang.

Alt skapte Gud vakkert i sin tid. (Pred.3.11) Alt skapte Gud vakkert. Også deg!

hmm...

oi, nå er det lenge siden sist oppdatering.. det har skjedd en del siden sist, men kanskje ikke så mye som er verdt å skrive om. Hmm... Kan jo skrive det som en sånn kul liste ;)

• Eg har hatt eksamen i sykdomslære, tror eg står, men om det blir mer enn det, gjenstår å se.
• Eg har hatt test i legemiddelregning - 99% sikker på at eg stod (en feil betyr stryk, alt riktig betyr at du står)
• Eg har vært i Haugesund sammen med 4 gode venner, var på Connection - veldig bra møte!
• Eg var på Radiance, Pinsekirken Tabernaklets vinterkonferanse, hørte Johannes Amritzer, og var med på cd-innspilling. En fantastisk helg!
• Eg har hatt bibelgruppe med en fantastisk gjeng jenter, vi snakket blant annet om løgner som alt for mange jenter tror på, hvorfor, og hvordan sannheten (Jesus) setter oss fri.
• Eg har sovet litt for lite de siste nettene, så eg er litt trøtt og sliten... Men det går fint. Kanskje eg skal begynne som nattevakt??
• Eg skal begynne i praksis på mandag, på sykehjem. Så da kan eg faktisk ta en nattevakt!

Hmm.. Ellers er det faktisk lite å skrive om.. Hvis dere vil vite mer personlige ting - ring..
Ha ein fin dag!

Matteus 6.33

Søk først Guds rike, og hans rettferdighet, så skal du få alt dette andre i tillegg.

"Alt dette andre" = ståkarakter på eksamen. Akkurat nå er det jeg håper på. Mange vil kanskje være uenige i hvordan jeg har prioritert de siste ukene, Radiane i helgen, osv, istedet for å lese på eksamen. Personlig tror jeg at jeg ville følt meg mye verre hvis jeg hadde satt Gud på andre plass og skolen på første. For å referere til historien jeg skrev i sist innlegg, om golfballene og kaffekoppene, så er Gud hovedgolfballen i mitt liv. Skole... Skole er småstein. Viktig, men livet mitt hadde vært vel så bra uten. Skolen definerer ikke hvem jeg er, eller hvordan mitt liv skal være. Gud definerer mitt liv. Gud bestemmer hvordan mitt liv skal være. Derfor handler denne bloggen lite om sykepleie og det som skjer på skolen, den handler om det som er viktig for meg. Og det er Gud, venner, familie, Betel.. ++

Men jeg skjønner selvsagt at skolen er viktig. For å bli en god sykepleier må jeg bestå sykdomslære-eksamen. Og jeg tror Gud vil at jeg skal bli en god sykepleier, tror det er en del av Hans kall til meg. Og derfor stoler jeg på at Gud vil hjelpe meg på eksamen.

Salme 127, vers 2 sier at det er forgjeves at en mann står tidlig opp, setter seg sent ned og eter sitt brød i møysommelighet, for det samme gir Han (Gud) sin venn mens han sover.
Nå tror jeg ikke at en skal la det bli en unnskyldning for å være lat, men det viser at Gud tar vare på sine, og gir dem det de trenger, av mat, penger, og forhåpentligvis gode karakterer.

* Gud, hjelp meg i morgen. Takk at du tar vare på meg. Amen *

Lidenskap, golfballer og kaffi

Dina, dette innlegget er dedikert til deg, siden eg lova å oppdatera bloggen min.

Problemet er at eg ikkje heilt veit kva eg skal skriva om. Akkurat no er i Haugesund, prøver å lese til sjukdomslære-eksamen. Og kosar meg med venene mine også, sjølvsag. Lørdag kveld var eg på Connection, for fyrste gong i år. Og det var å gøy! Geri Myhra tala om å gjenvinna lidenskapen. Det fekk meg til å tenkja på eit sitat:
Den som er Herre over sin lidenskap, er slave under sin fornuft.
For min del vil eg heller leva livet fullt av lidenskap, enn full av fornuft. Og i tråd med mitt forrige innlegg, som handla om å la Gud ta kontrollen i livet, så må eg seie at det er jo ikkje alle av Hans planar som ser fornuftige ut frå vårt perspektiv. Heldigvis ser Gud alt frå ein litt anna vinkel, (litt meir fugleperspektiv, kanskje) og eg reknar med at det ser fornuftig ut der oppe frå.

Ellers har eg truffe gode vener att, blant andre Lisa, som går på DTS i Skien i år. Og som virkeleg har latt Gud ta kontrollen. Alltid når eg er med henne, kjenner eg at eg vert utfordra. Utfordra til å gjere det Gud kaller meg til, utfordra til å strekka meg, til å ikkje tenkja så mykje på kva andre mennesker tenkjer, men meir på kva Gud tenkjer. Og til å gje Han ære med heile meg, med alle mine talenter og med all mi tid.

Lat meg også gjengi ein historie eg Elin Myhra fortalte på familiemøtet på søndag.

Syltetøyglasset og to kopper kaffi
En dansk professor stod foran sine filosofistudenter med noen ting foranseg. Da timen begynte, tok han uten å si et ord, et meget stort og tomtsyltetøyglass fram og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjortdet, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var.Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned iglasset. Han ristet glasset lett, så steinene fordelte seg imellom golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var. Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte åhelle den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis de resterende hulrommet iglasset. Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja.
Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset.Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.

"Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet av. "Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktige ting i livet - deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment. Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe - sånn som jobb, hus, bil osv.. Sanden er alle de andre småting".

Professoren fortsatte: "Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er detikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere. Vær oppmerksom på de ting, som eravgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsen! Inviter deres partner på middag. Ta enda en runde på golfbanen. Det vil alltid være tid til at gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er bare sand - og husk! Livet er kort!"

En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte.Professoren smilte: "Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fylt ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn".

Kontroll

Du veit den kjensla du får når du ikkje har kontroll lenger? Når det skjer ting som du ikkje klarar å styra. Eg sit med den kjensla akkurat no. Og eg veit ikkje heilt kva som fekk meg til å tenkja det. Kva fekk meg til å mista kontrollen?

Når eg tenkjer over det, så mista eg vel eigentleg kontrollen når eg gjekk på FBO. Så mykje skjedde i mitt liv, at det forandra heile meg...

Nei...

Gud forandra meg. Han gav meg eit nytt liv. Men samstundes så fekk han kontrollen. Og dei siste vekene har han vist det ganske så tydeleg.

Det forrige innlegget mitt handla om talen eg heldt på Ablaze. Bibelgruppa eg og Linn starta opp. Elles hadde eg eitt innleiingsord på møtet forrige søndag, og eg skal leda familiemøtet no på søndag. Og det er berre ting som har med Betel å gjere! Dei siste vekene har eg rett og slett fått masse utfordringar, som eg sjølvsagt har valgt å ta. Det er tross alt på utfordringar du veks!

Men samtidig som det sjølvsagt er gøy, litt slitsomt, men mest gøy, så føler eg meir og meir at eg mister kontrollen. Kva skjer med meg? Kva vil skje med mitt liv? Kor leiar Han meg? Så mange spørsmål, og så få svar.

Men trass i alt - kanskje eg ikkje treng alle svara. Eg høyrte ein gong ein song som festa seg. Koret går slik:

All that I need to know for tomorrow
All that I need to know for today
Is that you'll be with me each moment
Holding me close to You, every step of the way

Kanksje det heldt å vita at Han held meg i si hand. Kanskje det heldt å vita at ein som er større, sterkare og visare enn meg, har kontroll. For viss eg hadde kontrollen... så ville alt vore ute av kontroll. Eg er ikkje stor nok til å halda mitt eige liv i handa mi. Eg har ikkje kontroll. Og då er eg glad eg kjenner han som har det.